En forskremt skikkelse i skyggen
Fillete og fattig, men vakker og rik
Fælen og forvridd, men ingen stakkar:
Hun gjemmer seg så godt hun kan

Hun er forhatt av de fleste
Men elsket av de aller beste

Reiser gjerne langt og lenge
Hun går alene, barbeint i skiten
På ubrukte veier, gjengrodde stier
I dyretrakk og farlige leier

Oppover, til himmelens rand
I lasten; galskap i bøtter og spann
Himmelen revner når hun når opp:
Hymnen tar slutt for saueflokk

Lyse lokker, lure smil
Blåe blikk, bak sjalet
Melkehvit hud, kritthvite tenner
Latteren skremmer de fleste

[English:]

A terrified creature in the shadows
Tattered and poor, but beautiful and rich
Frightened and twisted, but no miserable wretch;
She hides as best she can
Hated by most
But loved by the best

She gladly travels long (time) and long (distance)
She walks alone, barefooted in the dirt
On unused ways, on overgrown paths
In animal tracks and dangerous lairs

Upwards, towards the edge of the sky
Carrying buckets full of madness
The sky cracks when she arrives;
The flock of sheep ends its hymn

Light hair, cunning smiles
A blue gaze behind her shawl
Skin white as milk, teeth white as chalk
Her laughter scares most of us