[Vers 1]
Hallo mørke, min gamle venn
Jeg har kommet for å snakke med deg igjen
For en visjon kommer snikende mykt
Planter frø når jeg sover
Og visjonen som er plantet i mitt sin
Fortsetter å forbli i lyden av stillhet

[Vers 2]
I urolige drømmer går jeg alene
I smale brosteinsgater
Under skinnet fra en gatelykt
Jeg snudde kragen mot det kalde og fuktige
Når mine øynе ble stukket av blinkendе neonlys
Som splitter natten og rører lyden av stillhet

[Refreng]
Og i det nakne lyset så jeg
Ti tusen mennesker, kanskje fler
Folk snakker uten å snakke
Folk hører uten å lytte
Folk skriver sanger som stemmer aldri delte
Og ingen turte forstyrre lyden av stillhet

[Vers 3]
"Fjols" sa jeg "Dere vet ikke
At stillhet vokser som kreft
Hør mine ord som jeg kan lære dere
Ta mine armer så jeg kan nå dere"
Men ordene mine falt som stille regn
Og ga gjenklang i stillhetens brønner
[Vers 4]
Og folkene bukket og ba
Til neonguden de lagde
Og skiltet blinket med farevarselet
I ordene det formet
Og skiltet sa "Disse profesiordrene er skrevet på undergrunnsbaneveggen og leiegårdshallene"
Og hvisket i lyden av stillhet

[Refreng]
Og i det nakne lyset så jeg
Ti tusen mennesker, kanskje fler
Folk snakker uten å snakke
Folk hører uten å lytte
Folk skriver sanger som stemmer aldri delte
Og ingen turte forstyrre lyden av stillhet