Eg gjekk sju år på et akademi
Intellektuell lobotomi
Alt eg kan får plass på et papir
Dagar kommer, så forsvinner de
Så nettene, men ingen husker de
Koss i helvete vett du ka du skal bli

Sjøl om du er naturlig født
Betyr det ikkje at du får en naturlig død

Nå går me snart inn i vintertid
Som er like vakkert som sommartid
Snøen daler som fjær der han ligger kvit
Og venter på at våren blir fargerik
Og tenk han som slepper å tenka på
Alt det som går an, opp i mot alt det som ikkje kan gå an
Men han må jo vær død

Sei meg kor ifrå er kreativitet
Drømmer som blir til virkelighet
Hvis du kan tenka det er det realitet, Kenneth?
Keffor sjå på det ukjente som en banalitet
Når en drøm er frihet i all enkelhet
Like simpelt som en tone på trompet
Og sett at eg kan lesa inni håndå di
Eller stjernene som et alternativ
Ka skal du sei hvis me treffes igjen i neste liv
Då skal du vel sei
Hei hei hei. Skal du denne vei?
Hei hei hei. Visst faen skal eg denne vei