Edle dråper kan trygt nytes av den vanlige mann
Den skal vær forsiktig som har boblende blod i sin arm
Det finnes ikkje maken, eller tilsvarende forførende vann
Prøv å stå imot om du kan, men eg lover deg det går ikkje an

Det ville vært totalt uansvarlig, og den reinskårne galskap
Å våge å fukte leppa med de blanke dråper fra flaska
Som mi mor har gjømt, mor har gjømt
På loftet, bak bildet av oss tre
Med korken skrudd fast av orgelfingrer
Med avtrykk av en ring på en fing
En peike sådan
En ring, minner eg om
Som nå tilhører en ravn

Det skinner så blankt
Svelg og sjå alt
Sju blå fioler
Heng de om din hals
Det brenner så varmt
Blod bobler i din arm
Ei stripe måneskinn
Sola fryser kald

I sju lange og sju korte har eg hørt om
Blod som koaguleres
Orgel som studeres
Speil som pulveriseres
Og tar det onde grep, Violeta…
Der du før holdt fast, er der som det brast
Og som av en villhest blir du slått nådelaust i bakken
Og alt som er kjent blir satt på vent
Ta denne sjansen
Spinn hjulet mens du kan
Det går et krater i valsen
Av strupens tørre sang
Kom inn i transen
Den stryker deg på langs
Du har satan i halsen
Nå er du hans barn