Amandus var en dokkemann
Og lange fine bukser hadde han
Og alltid var han blid og glad
Og alltid gikk han rundt omkring sa:
Ha ha ha, nå må jeg le
Det er så mye rart å se
Ja, hvor han gikk og hvor han sto
Amandus bare lo og lo og lo

En dag Amandus gikk en tur
Så møtte han en mann som var så sur
Det var en stor og voksen mann
Og vet du hva Amandus sa til han:
Ha ha ha – så sint du er
Er det fordi du er så svær?
Da er jeg glad at ikke jeg
Er like stor og sint og sur som deg

En dag Amandus løp om kapp
Så falt Amandus ned en diger trapp
Og hele hodet hans gikk 'a
Men vet du hva Amandus sa:
Ha ha ha – her ligger jeg
Og hele hodet falt av meg;
Men Kari er min gode venn
Hun syr nok hele hodet på igjen
Og Kari hentet nål og tråd
Og sydde så Amandus' hode på
"Nå må du gå og legge deg" sa hun;
"og ta en bitteliten høneblund"
Ha ha ha – nå sover jeg
Nå må ingen vekke meg!
Nå sover jeg som Kari sa
Og drømmer litt og har det veldig bra!