Thorbjørn Egner
Visen om reven
Jeg synge vil en vise
Om en reve fyr
Som gjerne ville spise
Opp alle skogens dyr
Og visen er så sørgelig
Og visen er så trist
For bom fallera fadderullan dei
– det gikk så galt til sist

En dag da reven jaget
Rundt skogens musehus
Han plutselig oppdaget
En lystig liten mus
Nå tar jeg deg så reven
Men musa sprang av sted
Og bom fallera fadderullan dei
Satt musa i et tre

Og det ble svært til leven
Ja det skal være vist
Men bare vent sa reven
Jeg tar deg nok til sist
Om Mikkel tenkte ved seg selv:
Jeg venter her ved tre
Til bom fallera fadderullan dei
Til musa faller ned
Men Mikkel måtte vente
I både dag og natt
Og vet du hva som hendte
Den femte dag han satt?
Da Mikkel skulle reise seg
Uti sin sult og nød
Så bom fallera fadderullan dei
Så var han jammen død