Den første morgentimen e' i ruta
For nåttå er blitt gråhåret og bleik
Nå holde verden pusten sin der ute
Og månen e' ein gyllen tankestrek

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt
Se, månemannen bukke djupt og stiligt

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt
Se, månemannen bukke djupt og stiligt

Nå svinge hekså seg i siste dansen
Og skyggane er skygger mer enn før
Snart vekke solå verden ut av trancen
Mens trollet sprikker og vampyren dør

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt
Se, månemannen bukke djupt og stiligt

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt
Se, månemannen bukke djupt og stiligt

Ein dannet bil slår blikket ned i svingen
Der står ein grønnøyd hulder uten klær
Hu va' der visst! Men nei, nå e' der ingen
Hun flykta mellom nått og dag og trer
Den dømte ber for aller siste gongen
Før han blir tatt med utanfor og skutt
Mens munken gjør seg klar te morgensangen
Slår solen te – og nok en døgn blir brutt

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt
Se, månemannen bukke djupt og stiligt

Nå e' det sent. Nå e' det tidligt
Se, månemannen bukke djupt og stiligt