Popularity : 3 users have visited this page

Sponsored links

Liker tidlige morgener
Som nettopp har begynt å pakke ut dagen
Et avisbud sykler ruta si
Langt borte starter en trailer
Og bokfinken åpner skrinet med sangene sine
Kråka, den pjuskete feieren
Flyr lavt mot vestavinden. Med vingenes
Sprukne sopelimer
Koster den sot av skyene, så blankt regn spyler byen. Iblant inspiserer den gatene som en barket uteligger, mønstrer pyntelige folk, nybonte biler og sier kra,kråkemål for skitt au!
Tøff kar. Liker den
Liker politikere også
Og andre rovdyr.De av dem
Som våger å løfte bakfoten
Pisse på preiket
Og tilstå at makt er et godt bein å gnage på
Skvære bøller. Liker dem
Også røster
Som skramler av tønner og oljefat liker jeg
De lemper tung latter opp fra lungene
Og smører strupehodet
Med en halvliter liv
Før køyetid
Gynger de små, søvnige ord
På kne
Til og med oppkomlingen liker jeg:
Rå kraft og ren biologi
Et svaksynt neshorn med øre for klingende mynt brøyter seg vei gjennom den tørre fernissen av god smak, tradisjon og tredjegenerasjonsgress
Finner kilden
Tømmer den
Og tilliten!
Hver gang den snekrer hjerneceller for taktikk har den ti tommeltotter
Den er enten født for tidlig eller for sent, tilhører en fremmed verden og voldtas av enhver sjøkgodhet som erigerer gjennom gatene
Liker varmen
Som går fra det ene mennesket til det andre uten å ta betaling for det
En kanyle har sugd opp dråper fra Golfstrømmen
Nå glir den innover i kroppen
Bryter råk i de islagte fjordene der
Og lar det søkklastede livet dunke etter til kais
Liker gleden. Et lite stjerneras
Knitrer hull på himmelen av svarte tanker
Månen sender sine lyse stengler ned
For ildfluene til å knoppe seg og blomstre på
Og selvmorderen
Ombestemmer seg
Nysnøen stuer all støy
Inn i rom uten akustikk
Jeg liker den
På morgenfortauet
Begynner verden på nytt
Renheten farger av
Og fyrbøterhjertet mitt blir kritthvitt
Men også regnet liker jeg
Det væter byen
Og klistrer den som et frimerke på landskapet
Om natta kommer drømmen,den flittige postmannen, og sender konvolutten til Rio i karnevalstida
Regnet trommer på taket
Gamle uteseilere danser samba i søvne
Liker den fremmede kafeen
Som koker av folk og likevel har en ledig stol
Med en flaske vin
Oljer jeg den hissige strømsjøen i blodet mitt
Bølgene legger seg
Og midt i stormen av prat og surr
Berger jeg forliste sekunder
Munnspillet liker jeg
På hjemvei fra endeløst pjatt og knuste netter limer det potteskårne sammen til en brukbar vase
Fyller den med regn av musikk og stikker morgendagen nedi som et utsprunget håp